Hvorfor felles sorg bringer oss nærmere hverandre enn felles lykke: hvordan felles tap smelter et par sammen til en forening

Det virker som om lykken burde være det viktigste limet i et parforhold, men i virkeligheten er det tapene og krisene man opplever sammen, som ofte skaper et ubrytelig bånd som ikke kan bygges på glede alene.

Å overvinne sorg sammen – det være seg tapet av en kjær, sykdom eller sammenbruddet av felles planer – utsetter de mest sårbare delene av sjelen og krever en grad av tillit og støtte som par i «rolige» tider ofte ikke våger å gjøre, ifølge korrespondenten til .

Denne opplevelsen fungerer som en alvorlig styrkeprøve: enten løper du bort, uten å motstå vekten av gjensidig lidelse, eller så finner du i deg selv og partneren din enestående ressurser av medfølelse og tålmodighet. I slike øyeblikk forsvinner alle hjemlige klager og smålige ambisjoner, alt som gjenstår er det grunnleggende menneskelige behovet for å være der for hverandre og ikke la den andre drukne i fortvilelse.

Pixabay

Psykologer påpeker at felles opplevde traumer, hvis et par har klart å takle dem, danner en unik type intimitet – de overlevendes intimitet. Man blir ikke bare kjærester eller ektefeller, men vitner til hverandres mørkeste timer, og denne kunnskapen skaper et bånd som er nesten umulig å bryte.

Dere så hverandre helt forsvarsløse, og dere vendte dere ikke bort. Kriseeksperter advarer imidlertid: En slik prøvelse kan både føre et par sammen og splitte dem permanent fra hverandre hvis sorgen ikke leves sammen, men parallelt.

Når alle er innelåst i sitt eget skall av smerte og ikke klarer å nå ut til den andre, kan bitterhet over misforståelser og ensomhet være dråpen som får begeret til å flyte over. Nøkkelen ligger i å forsøke å gå gjennom smerten, ikke side om side, men hånd i hånd, selv om skrittene vil være famlende.

Det er viktig å ikke nedvurdere partnerens opplevelse, selv om du synes at din smerte er sterkere. Setninger som «ta deg sammen» eller «slutt å syte» i et slikt øyeblikk dreper tilliten ved roten.

Det er mye mer helbredende å bare stille være der for ham, å la ham få vite at alle hans reaksjoner har en eksistensberettigelse og ikke gjør ham svak eller dårlig i dine øyne. Personlig erfaring fra par som har gått gjennom alvorlige tap, viser at forholdet etter slike perioder enten går i stykker eller beveger seg til et kvalitativt annet nivå.

Overfladiskheten forsvinner, det som blir igjen er essensen – en vilje til å være et ly i stormen. Og denne stille, smertetestede tilliten til den andre blir den mest verdifulle kapitalen i forholdet.

Les også

  • Hvorfor hjernen higer etter nyheter selv i lykkelige forhold: hvordan rutine dreper tiltrekning og hva man kan gjøre med det
  • Hva skjer når du slutter å se partneren din som et prosjekt: hvordan det å akseptere hans uforanderlige egenskaper gir ro i sjelen?