Hemmeligheten bak den litt klissete og blanke sushirisen ligger ikke bare i en spesiell type korn, men også i et lite kjemisk triks.
I tillegg til den obligatoriske riseddiken med sukker og salt, tilsetter erfarne kokker noen ganger bare noen få dråper eplecidereddik i kokevannet, ifølge en -korrespondent.
Dette virker på stivelsen på en spesiell måte. Surheten i eplecidereddiken bidrar til at risen beholder formen og ikke blir til mos, men den blir også klissete nok til at den kan forme seg.
Den får den delikate, litt elastiske al dente, som skiller profesjonelt tilberedte rundstykker. Det er viktig å ikke overdrive – bare en teskje til tre-fire porsjoner.
Vann med et slikt tilsetningsstoff bidrar også til at risen får riktig konsistens raskere, noe som sparer tid og energi. Kornene trekker bare litt smak, og den endelige smaken bestemmes helt og holdent av riseddikdressingen.
Denne teknikken ble plukket opp av en kokk på et lite spisested i Tokyo, og har siden blitt et must i forfatterens arsenal. Etter koking og dressing med den tradisjonelle blandingen holder denne risen bedre formen og tørker ikke ut for fort i friluft.
Den er ideell ikke bare for sushi, men også for å lage onigiri – ristrekanter som skal forme seg godt og ikke falle fra hverandre i hendene dine. Dette er et tilfelle der en mikroskopisk endring i oppskriften gir et makroskopisk annerledes resultat.
Det er ikke magi, bare kunnskap om hvordan syrer interagerer med stivelse. Denne typen lifehack gjør tilberedningen av en eksotisk rett fra et gastronomisk lotteri til en forutsigbar og alltid vellykket prosess, noe som absolutt er verdt en dråpe i pannen.
Les også
- Når avispapir rengjør vinduer bedre enn en mikrofiberklut: paradokset med blekk og glitter
- Hva du skal gjøre hvis en lyspære går i stykker rett i stikkontakten: den trygge potetmetoden