Hva kronisk stress egentlig gjør med deg: atypiske symptomer som blir avskrevet som utmattelse

Du er vant til å tilskrive tilstanden din til at du har det travelt og er stresset på jobben, men kroppen din sender kanskje signaler som ikke passer inn i et enkelt «jeg er sliten».

Den snakker språket til betennelser, hormoner og nervesammenbrudd, og det er et språk det er verdt å lære seg, melder .

Stress har for lengst sluttet å være en kortvarig reaksjon på en trussel, og er blitt en del av livets bakgrunnsstøy. Problemet er at kroppen ikke skiller mellom en tidsfrist og et møte med en sabeltanntiger, og utløser de samme eldgamle overlevelsesmekanismene med misunnelsesverdig konsekvens.

Pixabay

Den første overraskelsen er huden. Vedvarende utslett, plutselig rosacea eller en forverring av psoriasis har ofte sin rot i forhøyede kortisolnivåer. Dette hormonet påvirker immunforsvaret og gjør huden mer sårbar og betent uten at det er noen åpenbar ytre grunn til det.

Konstant mild kvalme eller ubehag i magen, som fastlegen avskriver som «irritabel tarm», er også hyppige følgesvenner av kronisk anspenthet. Hjernen og tarmen er direkte forbundet med hverandre via vagusnerven, og danner en akse som reagerer akutt på følelsesmessige tilstander.

Merkelig glemsomhet og hjernetåke er ikke begynnelsen på tidlig demens, men en sannsynlig konsekvens av stresspåvirkning på hippocampus, det området i hjernen som er ansvarlig for hukommelsen. Langvarig høye nivåer av kortisol svekker bokstavelig talt hippocampus’ funksjon og hindrer den i å konsentrere seg og danne nye minner.

Tannverk uten synlige hull er et annet ikke-åpenlyst tegn. Nattlig bruxisme, eller tanngnissing, er en direkte fysisk manifestasjon av det ubearbeidede stresset vi bærer med oss i seng. Det er ikke bare tennene våre som lider av det, men også kjeveleddet.

Eksperter i psykosomatikk anbefaler ikke å bekjempe stress, men å observere dets kroppslige manifestasjoner. En enkel kroppsskanning i stressøyeblikket hjelper: hvor er ubehaget nå? I den sammenknepne kjeven, i de hevede skuldrene, i den sammenpressede magen? Dette er allerede det første skrittet mot mindfulness.

De enkleste pusteøvelsene, som forlenget utpust, fungerer som en bryter for det sympatiske nervesystemet, og signaliserer til kroppen at den skal være trygg. Du trenger ikke meditere i timevis – fem minutter om dagen er nok til å slutte å være gissel for dine egne reaksjoner.

Stress er ikke fienden, det er bare en del av livet. Men når det blir et konstant bakteppe, begynner kroppen å skrike på symptomenes språk. Hør dette skriket før det blir noe alvorlig, og gi deg selv det du virkelig trenger – ikke en pille, men en pause.

Les også

  • Hvordan sove for å få nok søvn: paradoksale råd fra en somnolog
  • Hvorfor du trenger styrketrening selv om du ikke ønsker å bli en «jock»: skjulte fordeler som treningssentrene ikke forteller deg om