Du er sikker på at du forstår hvert eneste åndedrag og halebevegelse fra katten din, men vitenskapen er villig til å argumentere mot det.
Franske forskere har funnet ut at vi i en tredjedel av tilfellene kategorisk feiltolker kattens signaler om misnøye, fordi vi ubevisst ønsker å se kjæledyret lykkelig, rapporterer korrespondent.
Denne «positive forutinntattheten» får oss til å ta på oss rosafargede briller og overse et helt lag av kattekommunikasjon. Vi gjenkjenner en fornøyd spurr og kjærlig gnidning av føttene, fordi disse signalene også er behagelige for oss.
Men når det gjelder mer subtile eller negative følelser, svikter vår menneskelige logikk, og vi forveksler ofte frykt med lekenhet og stress med fredfullhet. Kattens berømte spinn er for eksempel ikke et synonym for lykke, men et komplekst verktøy for kommunikasjon og selvregulering.
I en tilstand av ekstremt stress, redsel eller til og med smerte kan en katt spinne høyt i et forsøk på å roe seg selv ned. Dette er det sjeldne tilfellet der en lyd som forbindes med fred, blir et rop om hjelp som vi trenger å høre.
Ved å ignorere slike signaler risikerer vi ikke bare forståelsen, men også helsen til kjæledyret som utholder ubehaget ved å være alene. Eksperter-etologer, som gjennomførte et storstilt eksperiment med 630 deltakere, beviste at for å kunne «oversette» en katts tanker nøyaktig, må vi ta hensyn til både lyd og bilde samtidig.
Et ynkelig mjau alene vil ikke fortelle deg like mye som det samme mjauet i kombinasjon med spisse ører, fluffet pels og en nervøst rykkende hale. Feilen vår er at vi ofte tar ett signal ut av sin sammenheng når vi prøver å forstå helheten.
Vi har en tendens til å menneskeliggjøre kattens atferd ved å projisere våre egne følelser og logikk på den, noe som fører til fatale misforståelser. Spesialister insisterer på at katten er en annerledes art med en unik måte å oppfatte verden på, og at dens språk er bygget på andre prinsipper.
For å begynne å virkelig høre kjæledyret ditt, må du sette dine egne oppfatninger til side en stund og begynne å observere uten lidenskap. Vær oppmerksom på en kombinasjon av tegn: ørestilling, haleposisjon, kroppsspenning, pupillbredde og lyd.
Utvidede pupiller i sterkt lys er kanskje ikke tegn på dårlig syn, men på sterk emosjonell opphisselse – både av glede og skrekk. Bare en slik omfattende avkoding vil unngå fatale feil.
Lag en observasjonsdagbok, der du registrerer i hvilke situasjoner og med hvilket «sett» av signaler katten oppfører seg på den ene eller andre måten. Over tid vil du begynne å legge merke til mønstre som er usynlige for nybegynnerens øye, og forholdet ditt vil nå et utrolig dypt nivå.
Det er et møysommelig arbeid, men det er verdt det, for som belønning får du nøkkelen til den hemmelige verdenen bak de grønne eller blå øynene. Husk at katten din snakker til deg hvert sekund med dusinvis av mjau, hundrevis av kroppsposisjoner og tusenvis av subtile blikk.
Hun er ikke taus – hun snakker bare på sitt eget, rike og komplekse språk som vi bare så vidt har begynt å lære oss. Og det første skrittet mot dialog er å innrømme at vi fortsatt er svært dårlige tolker, men at vi har alle muligheter til å bli bedre.
Les også
- Hva skjer hvis katten spiser ficus: et farlig grønnsaksspill som ender med oppkast
- Hvorfor en katt legger seg ned på en varm radiator: paradokset med termoregulering skjult under pelsen